Legeerklæringen danner grunnlaget for dokumentasjon av søkerens forflytningsevne. Det er derfor viktig at legen foretar en egen medisinsk vurdering av dette. Pasientens beskrivelse av egen forflytningsevne gjengis i søknaden, og skal derfor ikke gjengis i legeerklæringen. Søker skal også i søknaden selv gjøre rede for sitt parkeringsbehov på steder der søkeren har særlig behov for parkeringslette. Dette skal derfor ikke behandles i legeerklæringen, men legen kan naturligvis bekrefte legebesøk.
Pasientens manglende evne til å gå frem og tilbake til parkeringsplass er det medisinske grunnlaget for retten til parkeringstillatelse. Det er først og fremst lidelser i bena som gir rett til parkeringstillatelse, men hjerte-, lunge- og nevrotiske lidelser kan også være medisinske årsaker som gir rett til parkeringstillatelse.
Problemer med å bære er i seg selv ikke god nok grunn til å få parkeringstillatelse.
Dersom pasienten selv er bilfører, må du vurdere om pasienten fortsatt bør ha førerkort (jf. forskrift om helsekrav til bilførere mv).
Legeerklæringen er ikke det eneste grunnlaget for vurderingen av om pasienten bør få innvilget parkeringstillatelse. Pasienten må også i sin egen søknad til kommunen beskrive hvorfor han/hun har behov for parkeringstillatelse.